tirsdag 14. oktober 2008

Filmanalyse: Himmelfall


Filmen himmelfall omhandler i prinsippet problemet psykisk lidelse. Dette temaet blir tatt opp både på insiden og utsiden av en psykisk intutisjon på Solihøgda, og vi blir informert om hver enkelte karakters lidelse, og hvordan de oppfører seg iforhold til den.

Den kjente norske regisøren Gunnar Vikene står bak filmen, og selveste Kristoffer Joner har hovedrollen som psykopaten Reidar. Flere norske skuespillere som Sigurd Klausen, Karin Stautland og Maria Bonnevie er også viktige spillere. Filmen ble produsert i 2002 og er nå en meget kjent norsk film, som også har solgt godt internasjonalt der den har et felles navn: "Sky is Falling Down".
Filmen handler om Reidar som bor på en psykisk instutisjon på sollihøgda. Her har han en kontrolerende rolle, på en måte som tvangstanke. Altså, han vil ha kontroll over alt og alle. Denne tvangstanken kontrolerer han ved at han kaster en tennisball i veggen, dette skaper harmoni som igjen gjør at Reider føler kontroll.
På intutisjonen lever han med flere pasienter, bla Juni. Juni og Reidar utvikler et svært godt forhold til hverandre, og de utvikler seg sammen til mer normale mennesker i løpet av filmens gang.
Filmen handler i utgangspunktet om at forskjellen mellom folkene på instutisjonen, og folkene utenfor, egentlig ikke er så stor. Alle har større problemer som de sliter med, og det er bare marginer som skiller folkene fra hverandre.

Ingen kommentarer: